Fra nesten tomme intet dukket belgiske Xavier Rogé opp som en markant trommeslager på den europeiske scenen. Vi møtte ham da han spilte i Oslo med den libanesiske jazztrompetisten og komponisten, Ibrahim Maalouf.  – Riktignok har jeg studert klassisk slagverk i mange år, men min første jobb var som programmerer for Microsoft, sier Rogé, nesten litt beskjemmet.

Klassisk skolert
Han studerte klassisk slagverk ved Conservatory of Tournai i Brüssel i Belgia i mange år. 

– Der fikk jeg grundig opplæring i alle aspekter ved denne disiplinen; pauker, symfonisk skarptromme, marimba, xylofon, etc. Men etter hvert møtte jeg Laurent Mercier og begynte å studere jazztrommer sammen med ham. 


I denne videoen kan dere høre en trommesolo med Xaviers lærer - Laurent Merciers band The Swing Dealers - og sangen Night in Tunisia.

Allsidig 
–Jeg liker helst å jobbe med mange stilarter og beveger meg mellom jazz, samtidsmusikk, indiske rytmer, samtidsopera, solotrommekonserter, elektronika, etc. Indisk musikk har inspirert meg og gitt meg et verktøy til å lage komplekse og interessante kombinasjoner. 


Video med Xaviers prosjekt Darwin Case på Gaume Jazzfestival i 2006. Xavier improviserer over et programmert mønster til videovisning.

Trommelyd 
– På de fleste Youtube opptak virker det som du stemmer trommene dine ganske høyt. Slik virket det som du hadde gjort også i kveld. Er det noe du foretrekker? 

– Trommer låter forskjellig hver kveld, fordi trommene reagerer og responderer på alt rundt deg; veggene, taket, andre instrumenter, etc. Dessuten har hver gig sine krav. Ibrahim Maalouf ønsket, for eksempel, at jeg skulle stemme den ene tam’en slik at den minnet om enn darbouka. 


Video med Ibrahim Maalouf som spiller sitt eget stykke, Beirut.

Rogé kommer ofte tilbake til Indisk kultur og dens måte å tenke musikk på. Indisk rytmisk tankegang er i prinsippet enkel, men den har uendelige muligheter. 

– Egentlig er det bare fem korte ord, Thom, Ta Ka, Ta Ki Ta, Ta Ka Di Mi og Ta Di Gi Na Thom. Disse kan kombineres og jeg lar meg ofte inspirere av dette. Jeg har studert sammen med Umayal Puram K. Sivaraman og det har gitt meg mye. Han spilte med John McLaughlins band, Shakti og hans instrument er en såkalt mridangam, som ofte blir forvekslet med tabla. Den indiske måten å tenke på stimulerer til oppfinnsomhet og får deg til å gå videre. Det viser seg i trommesettspillet mitt, særlig under soloer. Noen ganger kan man gå lei og da er det godt å ha et tankesett man kan hente i fra. 


Video med Umayal Puram K. Sivaraman som underviser.

Kina  
– Jeg har et prosjekt som heter Wang Wei Quartet som lager musikk basert på den kinesiske poeten Wang Weis poesi. Dette er, som navnet sier, en kvartett bestående av meg selv på trommer og perkusjon, Emmanuel Baily, gitarer, Marine Horbaczewski, cello og Laurent Meunier, saksofon. 


Video med Wang Wei Quartet.

Utstyr 
– Jeg har mange trommesett og masse perkusjon. Jeg kan egentlig ikke si hva det er som får en tromme til å appellere til meg mer enn en annen. Når du reiser rundt som jeg gjør og er prisgitt det som til enhver tid måtte være tilgjengelig (selv om man har spesifike raidere), så er det en utfordring å få slikt utstyr til å funke. Det er en utfordring som kan være spennende. Alle trommesett jeg kommer borti, begynner jeg med å stemme den laveste tam’en først. Da vet du hvor lavt du kan gå og de andre tam’ene må oppføre seg deretter. Jeg prøver også å ha et slags melodisk intervall, selv om jeg ikke stemmer i bestemte toner eller treklanger.

Dersom du liker denne artiklen og syns Trommer.no fortjener oppmerksomhet - DEL dette på Facebook, tips venner og kjente, si din mening - om det så bare er ros :-)